«Bondegård, klart det går!» sa tre unge jenter på en nærmiljøkonferanse i 1991. Konferansen hadde til hensikt å komme frem til beboernes ønsker for nærmiljøet i bydel Gamle Oslo i fremtiden. Tanken på en bondegård i byen startet som et ønske fra noen unge jenter, som syntes det var for få dyr i nærmiljøet – de ville ha en bondegård. De fleste syntes det var en artig ide uten særlig realisme.
Men med en tidligere skolehage, stor dugnadsinnsats, midler fra miljøbyen og bydel Gamle Oslo stod gården klar for høytidelig åpning 30. april 1994. Under åpningen holdt BU-leder Jan Bendix Byhring åpningstale: «Hos alle snudde «en voksen skepsis» og tilbakeholdenhet til entusiasme og pågangsmot for å klare det umulige. (…) Mange tente på ideen, og dere klarte å skape en dugnadsånd som har båret dette prosjektet fram til åpningen her i dag. (…) Vel har det vært mye motstand også , men den har bøyd unna fordi dette var et lagarbeid som var startet av barn, utført sammen med barn og for barn.»
I dag driftes gården av Bydel Gamle Oslo. Ved siden av dette er gården avhengig av stor frivillig innsats gjennom Kampen Gårds Venner.
Gården har gått fra å fenge fordi den var uvanlig (nesten et festlig innslag i byen), til å være et tverrfaglig anerkjent tilbud til befolkningen. Mange forteller oss at nå trengs vi mer enn noen gang. Folk må vite hvor maten kommer fra, og vi må produsere lokalt og bærekraftig. Vi trenger pusterom og møteplasser i en ellers stressende hverdag.
I dag tar vi imot rundt 80-100 000 besøkende i året. Dette er fordelt på organiserte besøk av skoler og barnehager, språkgrupper, spesialklasser, mottaksklasser, praksisplasser, arbeidstrening, fritidsaktiviteter, tilrettelagt ridning, «åpen gård»-tilbudet og mer.
I motsetning til mye passiv underholdning ellers i hverdagen står den aktive deltakelsen høyt på gården. Gården gir oss mestringsopplevelser, vennskap og følelse av tilhørighet.
Vi tror at mange av endringene som trengs i verden må begynne i lokalsamfunnet – og der er vi!